Mange ser regnskap bare som et nødvendig onde – en uinteressant, tungrodd og uforståelig prosess som myndighetene pålegger næringsdrivende for å bokføre et bilag eller to. Denne typen tenkning utnyttes av enkelte systemleverandører, som hevder å ha verktøy som gjør regnskap så enkelt at hvem som helst kan gjøre det selv.
Vi har overtatt tilstrekkelig mange slike selvgjorte «regnskaper» til at jeg har tatt meg tid til å reflektere litt over kost/nytte spørsmålet rundt hvordan man som bedriftseier bør benytte regnskapet – som et styringsverktøy eller bare en indikator på om man er i pluss eller minus.
Det er lett å forstå hvorfor gründere i oppstartsfasen prøver å begrense kostnadene på såkalte ikke-strategiske tjenester, og en lang rekke nyvinninger har brakt ned kostnadene på mange verktøy som en nystartet virksomhet behøver. E-postserver, produksjons- og samhandlingsverktøy, datalagring og mye annet finnes nå som rimelig prisede skytjenester.
Disse verktøyene har mye funksjonalitet og er både enkle og rimelige i bruk, og kanskje bidrar dette til at det blir lett å tro regnskapet kan gjøres på samme, tilforlatelige vis. Det er imidlertid noen sentrale forskjeller på hva et skybasert tekstbehandlingsverktøy kan gjøre av skade dersom det benyttes galt – og hvilke skadevirkninger et feilbrukt regnskapssystem kan påføre bedriften din. Ansvaret er helt og holdent ditt som bedriftseier.
Regnskapet er selve drivverket til bedriften, selve symbolet på om bedriften er frisk eller har symptomer som må behandles. For meg er det ganske så uforståelig at noen kan se dette som en overflødig utgift eller salderingspost, og jeg tror ikke det bare skyldes at jeg er regnskapsfører selv.
Jeg har erfaring fra å starte og drive virksomhet i Norden, og der brukte vi regnskapet som en styringsmekanisme for drift, utvikling og resultater. Det ble en nøkkelfaktor for suksessen.
Jeg brukte – og bruker fortsatt i egen regnskapsvirksomhet – noen enkle regnskapstekniske verktøy: Budsjettering, kostnadsanalyse og regnskapsanalyse. Ikke tar det lang tid og ikke er det særlig krevende å få det tilpasset bedriften og ambisjoner.
Tenk litt på alle andre investeringer du gjør i livet ditt: Kjøper du hus, bil, båt, hytte, får barn eller gifter deg, inngår alltid det økonomiske aspektet som en del av vurderingen din – og du gjør grundige undersøkelser og avveininger for ikke å komme dårlig ut. Du vet at den aller billigste båten har større sjans for å få motorhavari eller synke midtfjords, og at et røverkjøp av en bil kan bli en kostnadsbombe hvis den bommer på EU-kontrollen. Og du lener deg gjerne på eksperthjelp i forbindelse med kjøpet – en takstmann, en NAF-test eller en annen faginstans.
Hvorfor da velge den enkleste, billigste eller minst engasjerte løsningen for bedriftens regnskap? Det kan bli like katastrofalt som en sunket båt, en avskiltet bil eller et ubeboelig hus – og i mange tilfeller vel så dyrt.
Det er helt greit å si at man ikke skjønner regnskap eller at man ikke ønsker å sette seg inn i detaljene. Mindre greit er det å gamble med egen økonomi, og/eller samtidig økonomien til dine eventuelle ansatte.
Løsningen er å velge en regnskapsfører som er genuint interessert i se at du og din bedrift lykkes. En som med iver kan gi deg gode råd, foreslå et budsjett, gi tips til hvordan du forbedrer likviditeten, eller om nødvendig vise deg hvor du kan gjøre nedskjæringer uten å redusere kvaliteten.
En god samarbeidspartner innenfor regnskap er en partner som bryr seg om deg og din bedrift, gir deg gode råd uten at du spør, og som – ikke minst – ønsker like mye som deg at du skal lykkes. Men en slik rådgiver vil du først ha mulighet til å komme i kontakt med dersom du velger å se regnskapet som et strategisk verktøy.
Lurer du på noe rundt skybaserte systemer eller kanskje bare er nysgjerrig på hvor mye tid og kostnader du kan spare? Eller har dere andre ting dere ønsker å forbedre som dreier seg om regnskap, faktura, lønn og lignende? Ring gjerne Stian Karlsen på tlf 91 24 33 69 i dag for en uformell prat eller for å avtale et møte.